CONJUGAISON DU VERBE tener
INDICATIF
|
présent |
imparfait |
passé simple |
futur |
|
|
|
|
|
|
tengo |
tenía |
tuve |
tendré |
|
tienes |
tenías |
tuviste |
tendrás |
|
tiene |
tenía |
tuvo |
tendrá |
|
tenemos |
teníamos |
tuvimos |
tendremos |
|
tenéis |
teníais |
tuvisteis |
tendréis |
|
tienen |
tenían |
tuvieron |
tendrán |
|
|
|
|
|
|
IMPERATIF présent |
CONDITIONNEL présent |
|
|
tendría |
|
ten |
tendrías |
|
tenga (Ud.) |
tendría |
|
tengamos |
tendríamos |
|
tened |
tendríais |
|
tengan(Uds.) |
tendrían |
SUBJONCTIF
|
présent |
imparfait en -ra |
imparfait en-se |
|
|
|
|
|
|
|
tenga |
tuviera |
tuviese |
|
|
tengas |
tuvieras |
tuvieses |
|
|
tenga |
tuviera |
tuviese |
|
|
tengamos |
tuviéramos |
tuviésemos |
|
|
tengáis |
tuvierais |
tuvieseis |
|
|
tengan |
tuvieran |
tuviesen |
|
|
|
|
|
|
Gérondif :
teniendo
participe
passé : tenido